Yoga og naprapati reddet meg ut av smertehelvete

 

-Jeg fikk en kommentar til mitt innlegg om hvorfor yoga og meditasjon fungerer.

-Kommentaren var som følger:

-Hmm. Prøvd yoga en gang, men vet liksom ikke helt hvordan det fungerer og jeg fikk ikke sånn veldig mye ut av det… -Hvorfor skal man drive med yoga og meditasjon?

-Vel, jeg kan ikke forelese om alt meditasjon og yoga er godt for da jeg ikke har nok kunnskap om dette til å forelese om det.

-Det jeg kan gjøre, er å fortelle min historie 🙂

-Jeg har alltid hatt jobber hvor det har vært stress, ansvar og deadlines.

-Jeg har vært flink til å trene og holdt meg i fysisk aktivitet, men for noen år siden begynte jeg å få smerter i rygg, nakke og hofter.

-Til slutt ble smertene så store at jeg ble nødt til å sykemelde meg.

-Mennesker som ikke har hatt ryggsmerter kan ikke begynne å forestille seg hvor grusomme disse smertene kan være. Jeg klarte ikke sitte eller stå oppreist uten å få sinnsyke smerter. Jeg fikk også vondt hvis jeg lå feil i sengen.

-Jeg husker spesielt en episode. Jeg og samboeren min skulle kjøre fra Hamar til Sandefjord fordi faren til samboeren min hadde bursdag.

-Vi kom ikke lenger enn midten av Mjøsa da vi måtte snu. Da vi endelig kom hjem og jeg kom meg ut av bilen, var smertene så store at jeg begynte å gråte. Jeg var sikker på at jeg kom til å besvime.

-Jeg er en person som ikke gråter foran andre mennesker.

-Da jeg var tenåring hadde jeg brukket benet da jeg trynet på sykkel. Jeg hinket hjem, gikk på rommet mitt og sovnet da jeg ikke ville bry mine foreldre fordi de var på jobb.

-Da de kom hjem hinket jeg ut på kjøkkenet og besvimte. Selv da gråt jeg ikke.

-Jeg har grått to ganger i mitt liv foran andre mennesker.

-En gang da jeg tråkket over under en treningstime på treningsstudioet. Da hylgrein jeg. Han som drev studioet, måtte bære meg ut og kjøre meg hjem.

-Den andre gangen var denne gangen. Jeg kan ikke beskrive smertene. Har du hatt ryggsmerter vet du hva jeg snakker om

-Pga mertene ble jeg også isolert. Jeg klarte ikke være sosial.

-Når man ikke klarer hverken å sitte eller stå over lengre perioder, har du ett problem når det kommer til det sosiale liv.

-Jeg husker spesielt en gang hvor jeg tenkte at herregud, jeg må da klare ett par timer i alle fall, så jeg ble med min kjære venninne April i ett selskap på Aker brygge. En venninne av henne hadde bursdag.

-Hvis dere hadde visst hvor kleint det var å måtte spørre disse menneskene som jeg knapt kjente, om jeg kunne gå å legge meg på soverommet deres….

-Etter å ha ligget der inne med smerter i en halv time måtte jeg bestille en taxi og dra hjem.

-Jeg husker at jeg tenkte at nå vet jeg hvordan det må være å bli gammel, og alle vennene dine har dødd. Det var en isolert tilværelse.

-I tillegg var følelsen av at folk ikke trodde meg tung. Ingen skjønte at jeg virkelig ikke klarte å være i ett selskap i ett par timer en gang. Mange trodde sikkert at det var dårlige unnskyldninger.


-Jeg var den gang animatør og hadde hobbyen min som jobb. Jeg ville ikke annet enn å komme tilbake til jobb. Og det sosiale liv for den saks skyld.

-Jeg prøvde alt for å bli frisk. Jeg trente hver dag. Svømte 1000 meter en dag, og trente vekter neste dag, men jeg ble ikke bedre.

-Så er det sikkert mange som tenker med seg selv. Kiropraktor. Og ja, jeg gikk til kiropraktor opp til tre ganger i uken i perioder.

-Jeg prøvde akkupunktur, kopping, osv-osv. Alt jeg ville var å bli frisk, og jeg var villig til å prøve alt.

-Alt hjalp der og da, men ingenting kurerte meg. Det ble litt bedre i noen timer etterpå, så var jeg like ille.

-Jeg prøvde ikke meditasjon men yoga en gang. Det virket ikke så da gadd jeg ikke det mer. Jeg som mange der ute så ikke poenget og merket ikke noe forskjell der og da.

-Hos legen tok jeg alle tester som var.

-Blødprøver og urintester. Jeg ble sendt på røntgen og MR men prøvene kom tilbake med ingen feil.

-Jeg var frisk som en fisk.

-Jeg ble sendt til fysioterapaut og fikk bare beskjed om at det ikke var noe feil med meg. Tvert imot. Jeg var i suveren form.

-Til slutt fikk jeg beskjed om at jeg antagelig vis bare måtte lære meg å leve med smertene.

-Leve med smertene….

…Følelsen kan ikke beskrives…

___________________________

-Så en dag ringte min gode venninne Taina.

-Hun spurte meg om jeg hadde prøvd naprapat. Naprapat tenkte jeg. Hva i all verden er det?

-Hun fortalte at hun hadde en annen venninne som hadde gått til naprapat med smerter som lignet mine.

-Jeg tenkte, hvorfor ikke. Når fremtidsutsiktene dine er ett liv med sånne smerter er det lite du ikke er villig til å prøve.

-Jeg vet i dag enda ikke helt hva en naprapat er, annet enn at de trykker på punkter, setter noen nåler og knekker opp sånn som kiropraktorer gjør.

-Det eneste jeg vet, er at jeg gikk til en naprapat som ligner helt SYKT på Bjørn Dæhlie. Stian F. Nielsen 🙂

-Trykk på bildet så kommer du til hjemmesiden til denne naprapaten. Der er også en forklaring på hva naprapati er 🙂

( -Ser du? Han ligner noe helt vanvittig. Til og med stemmen! 😀 )

-Jeg kommer aldri til å glemme min første time.

-Jeg husker jeg fortalte ham hva plagene mine var.

-Jeg husker det gode humøret hans.

-Jeg husker hvor lite tro jeg hadde på ham.

-Jeg husker nålene han satt ett eller annet sted i ryggen og nakken.

-Jeg husker han fortalte om slaggstoffer og opphopninger, og at jeg tenkte for meg selv «bla-bla-bla»

-Jeg husker hvor sinnsykt vondt det gjorde når han trykket på disse punktene. Jeg kan ikke beskrive smerten. Jeg hadde problemer med å klare å ligge der.

-Jeg husker at smertene der han trykket avtok, og ble borte etterhvert som han presset på ett punkt.

-Jeg husker at han da begynte å presse på ett nytt punkt, og at jeg tenkte /&%$$%.

-Jeg husker at det punktet som var vondest hos meg, befant seg i nærheten av hofteleddet.

-Jeg kommer aldri til å glemme at han etter han var ferdig, demonstrerte ved å trykke på hånden min, hvor hardt han hadde trykket på hofte-punktet. Det var så vidt han hadde lagt noe press på.

-Jeg kommer aldri til å glemme øvelsen jeg fikk beskjed om å gjøre hjemme.

-Jeg kommer aldri til å glemme hvor døsig jeg var når jeg var ferdig.

-Jeg kommer aldri til å glemme vannglasset jeg måtte drikke.

-Jeg glemmer aldri at han fortalte at jeg var en av de værste tilfellene han hadde vært borti.

-Jeg glemmer aldri at han sa han trodde jeg trengte sånn ca fem behandlinger.

-Og jeg kommer aldri-aldri til å glemme skrittene jeg tok når jeg gikk til bilen. Jeg følte det som jeg svevde. Jeg følte meg lett. Akkurat som om noen hadde løftet vekk flere kilo fra skuldrene mine. Som om jeg hadde tatt av meg en tung ryggsekk.

-Jeg glemmer aldri at jeg nøt følelsen, men etter å ha prøvd alt mellom himmel og jord uten å bli frisk, ikke egentlig hadde noen tro på at dette ville fungere.

-Fem behandlinger etterpå var jeg frisk.

-Etter over ett år med smerter jeg ikke unner min værste fiende, var jeg frisk.

_____________________________

-Som jeg klarer å huske det, var forklaringen følgende:

-Jeg hadde av forskjellige årsaker, derav stress, fått oppsamlinger av slaggstoffer i kroppen. Jo mer jeg hadde trent for å bli kvitt dem, jo værre hadde det blitt, da slaggstoffene aldri ble borte, ble det rene snøball-effekten. Det han gjorde var å løse dem opp så de nå kunne bli skylt ut.

-Etter dette kan jeg love deg at jeg sørger for at slaggstoffene blir skylt ut regelmessig, så de ikke får muligheten til å samle seg opp å føre til smerter.

______________________________

-Dette er ti år siden.

-Jeg jogger nå regelmessig, og gjennomfører alltid ett yoga program etterpå.

-Har jeg trenings-vegring, som jeg liker å kalle perioder hvor jeg ikke trener fast,

gjør jeg alltid yoga programmet mitt. To til tre ganger i uken, eller etter behov.

-Har jeg hatt en stressende dag gjør jeg dette lille programmet på kvelden

for å gi kroppen min beskjed om å slippe ut alle giftstoffene.

-Jeg gjør det for å forebygge.

-Har du hatt smertene jeg snakker om i dette innlegget, skjønner du hvorfor.

-Så takket være min gode venninne Taina, og  min ridder, en naprapat som lignet fælt på Bjørn Dæhlie, ble jeg smertefri.

-Og takket være en regelmessig yoga rutine, hvor jeg bla gjør øvlesen jeg fikk av min ridder, min naprapat, min Bjørn Dæhlie look-alike, er jeg fremdeles smertefri.


-Så til deg, som tenker som jeg gjorde første gang jeg var borti Yoga, og ikke helt skjønner vitsen:

-Yoga forhindrer enkelt forklart, at slaggstoffene i kroppen får mulighet til å samle seg opp,

og til slutt føre til smerter, som du, eller i alle fall jeg, må til en naprapat for å bli kvittt 🙂

Så jeg sier igjen:

-Breeeathe in…. And…. Breathe oooout 😉


__________________________

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s